VETERANEN Leif Thingsrud
Klasse: Alder 61
Klubb: Klubb: Østmarka OL
Debut: 1961
1) Når debuterte du som orienteringsløper?
Det var på et lite løp ved Jessheim i 1961. Klassen var Guttter 2, G2, som det het – og upremiert. Det var faderen som løp orientering og jeg gled naturlig inn.
2) Siden har det vært orientering?
Det har vært litt opp og ned hvor mye det har blitt, men jeg har holdt på. Nå blir det mest ferieløp – og noen slengeløp.
3) Hva opplever du som forskjellen på o-løp
på 70-tallet og nå? Kartkvaliteten er jo en helt annen, slumpen er borte. Da jeg begynte var det nærmest «tomt» i dameklassene over 35 år på Romerike, mens det var svære gutteflokker. Jeg husker jeg fikk
19. premie i et løp på Hedmark. Bredden i ungdomsklassene var voldsom.
4) Hva er din styrke som o-løper?
Det er nok løpsstyrken når det er godt løpbart. Jeg prøver å trene daglig, men ikke på kart. 5) Hvilke hovedprinsipper orienterer du etter? Jeg er nok en kartleser framfor en kompassløper. Når du er vokst opp på Romerike, blir det mest å «stå på» langs ledelinjer.
6) Hva er det mest morsomste med o-løp?
Når det er fint terreng og ei god løype er det moro. Jeg pleier å reise en del. Østlendingene burde prøve den indre delen av Vestlandet oftere – der er det mye fint terreng. NordØsterdalen har også mye fint. Så har jeg gode minner fra flott terreng i Portugal. Jeg bryr meg ikke om det er World Master eller et kretsløp. Går du rett i flaggene, får du et kick.
7) Hva får deg til å holde på fortsatt?
Gleden ved å holde deg i form slik at du tror du er 20 år yngre. Du trenger noen gulerøtter for å holde treningen oppe.
8) Hvilken målestokk foretrekker du?
1 10 000 går greit, men er det detaljrikt er 1:7500 best. Det avhenger jo også av lysforholdene.