497 Views

«Når skal vi si stopp?»

November 22, 2017
Skrevet av:

administrator

I 2011 utarbeidet helseteamet for spiseforstyrrelser ved Olympiatoppen i samråd med Sunn Jenteidrett retningslinjer for holdning og handling når det gjelder vektreduksjon, kroppsmodifikasjon og spiseforstyrrelser i toppidretten. Retningslinjene kom på bakgrunn av at særforbund og helseteam i idrettene hadde etterlyst en felles strategi for hvordan man bør håndtere slike tilfeller, enten det er en klinisk spiseforstyrrelse eller at utøver av andre årsaker ikke klarer å møte sitt energibehov. Hensikten er å ivareta utøvernes helse, og legge til rette for sunne og gode idrettskulturer. Hovedbudskapet er at HELSE ALLTID KOMMER FORAN PRESTASJON.

EN HELSERISIKO
Å konkurrere og trene med dårlig ernæringsstatus medfører en helserisiko, i tillegg til å få konsekvenser for prestasjon og trivsel. Et overdrevent fokus på mat, kropp og vekt kan bidra til «smittekulturer» hvor man mister gleden ved lek, mestring og konkurranse. Slike kulturer kan igjen føre til at juniorer aldri blir seniorer, og at utøvere faller fra fordi de opplever manglende fremgang. Når det avdekkes utfordringer knyttet til vekt og spiseatferd hos en utøver, eventuelt en klinisk spiseforstyrrelse, er det viktig å involvere et behandlerteam og sette i gang nødvendige tiltak, samt avklare hvem som har hovedansvaret. Særforbundslege eller fastlege vil ofte være involvert. Hvilke tiltak som bør iverksettes må vurderes ut ifra den enkeltes risiko, men også ut ifra konsekvensene for laget og miljøet rundt. I noen tilfeller kan det være nødvendig å endre treningsopplegget og gi forbud mot deltakelse på treningssamlinger og konkurranser. Dette er krevende beslutninger å ta, og slike avgjørelser skal alltid gjøres i team og i dialog med utøveren selv. Det skal også ligge en individuell helhetsvurdering av situasjonen til grunn, siden alle utøvere er forskjellige.

RØDE OG GULE LYS
Retningslinjene er delt inn i overordnede og spesifiserte retningslinjer, og baserer seg på røde og gule lys. De overordnede representerer en holdning og en måte å tenke og handle på, mens de spesifiserte er mer håndfaste og konkrete. Er ett eller flere av de spesifiserte kriteriene «innfridde», vil det normalt føre til konkurransenekt og treningsrestriksjoner, og i ytterste konsekvens treningsforbud. Når restriksjoner og forbud mot trening og konkurranse er iverksatt, skal dette gjelde for minimum to til tre uker av gangen, og vurderes ut ifra fremgang. Utøver skal alltid få et godt oppfølgings-/behandlingstilbud i slike tilfeller. Her følger en gjennomgang av de overordnede og spesifiserte retningslinjene, og de røde og gule lysene. Rødt lys vil alltid bety konkurransenekt/ treningsrestriksjoner, mens tre gule lys vil ha samme betydning.

Spesifiserte retningslinjer

TRENING OG FYSISK AKTIVITET: Det skal avtales tilpasset aktivitet, og dette gjelder både aktivitetstyper
og intensitet.
KONKURRANSENEKT: Selv om det ofte vil være vanskelige beslutninger, vil det noen ganger være
nødvendig å nekte en utøver å stille opp i konkurranser. Dette er av hensyn til utøverens egen
helsetilstand, men det er også høyst relevant å vurdere om, og på hvilken måte eventuell
deltakelse kan ha negative konsekvenser i miljøet.

” Rødt lys”

• Hos personer, av begge kjønn, som tilfredsstiller de medisinske kriteriene for
den psykiatriske lidelsen anorexia nervosa.
• Hos personer som har alvorlige somatiske komplikasjoner av undervekt/
manglende energitilgjengelighet, eksempelvis i form av hjerterytmeforstyrrelser,
alvorlige elektrolyttforstyrrelser, betydelige vanndannelser (ødemer) i
kroppen eller besvimelser.
• Andre alvorlige spiseforstyrrelser. Restriksjoner kan også være aktuelle ved
bulimia nervosa med et alvorlig symptombilde i form av hyppig oppkast og
elektrolyttforstyrrelser.
• Eller minst tre av kriterier under det som nedenfor beskrives som ”gult lys”.

”Gult lys”

Hos kvinner: Kroppsmasseindeks under 18,5 og/eller fettprosent under 12 prosent.
Fettprosent under 14 prosent for de under 18 år.
Hos menn: Kroppsmasseindeks under 18,5 og/eller fettprosent under 5 prosent og lavt
testosteron. Fettprosent under 7 prosent for de under 18 år.
Bortfall av menstruasjon >= 6 måneder (3 måneder for utøvere under 18 år).
Redusert beinmineraltetthet (enten fra forrige måling, eller Z-score <=-1).
Somatiske komplikasjoner basert på medisinsk faglig vurdering. Eksempler er elektrolyttforstyrrelser og anemi. Ved tretthetsbrudd skal det alltid vurderes om utøveren har hatt en lav energitilgjengelighet over tid.
Sykelige vektreguleringsteknikker, herunder oppkast, faste, avføringstabletter m.m.
• Utøveren deltar ikke i samarbeid om behandling eller har ikke reell progresjon i behandlingen.
Utøvers adferd har en klar negativ effekt på andre, spesielt i laget. Det kan dreie seg om synlig restriktivt inntak av mat, lav vekt, sterkt fokus på slike forhold. Et særlig dilemmaer når utøvere over kortere eller lengre perioder faktisk presterer på et høyt nivå.
• Utøver klarer ikke å komme i en situasjon med en positiv energibalanse over tid, responderer ikke på trening, er slapp, sliten og orker lite.
• Idrettsaktivitetene fungerer som opprettholdende for spiseforstyrrelsen.

OVERORDNEDE RETNINGSLINJER

• Helse kommer alltid før prestasjon.
• Vurdering og ivaretakelse av helse skal innbefatte både fysisk og psykisk helse.
• Siden dårlig ernæringsstatus får større konsekvenser for unge utøvere, skal unge utøvere vurderes strengere enn eldre utøvere.
• Beslutninger skal tas i team og i dialog med utøver og eventuelle andre, som familie og trenere.
• Skriftlige avtaler bør utarbeides i vanskelige saker.
• Tenk lengre enn den enkelte utøveren. Hva er mulige konsekvenser for laget og idrettsmiljøet?
• Vurderingen gjøres avhengig av fremgang eller manglende fremgang i forhold til den samlede medisinske tilstanden.
Retningslinjene er godt implementert innenfor flere idretter på senior og junior nivå. Målet er at retningslinjene skal bli brukt innenfor alle idretter på ulike nivåer, over hele landet, og ikke bare sentralt i Olympiatoppen. Brosjyren «Når skal vi si stopp» er rettet mot helsepersonell som jobber med idrettsutøvere. Den kan bestilles hos eller lastes ned på http://www.sunnjenteidrett.no/media/6513/
Naar-skal-vi-si-stopp.pdf.

KONTAKT OSS PÅ:

Bekymringstelefonen: 481 54 444

LITTERATUR:

Skårderud F, Fladvad T, Garthe I et al. Den dårlig ernærte idrettsutøveren – retningslinjer for tiltak. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: xx-xx. E-publisert 8.8. 2012. Skårderud F, Fladvad T, Garthe I et al. Den dårlig ernærte utøveren. Vektreduksjon, kroppsmodifikasjon og spiseforstyrrelser i toppidrett. Retningslinjer for holdning og handling. Oslo: Olympiatoppen, 2012. (4.6. 2012).

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy