625 Views

Doble doser O-teknikk

Olav Lundanes trente 250 timer o-teknikk året før sitt første VM-gull i 2010. Det er nesten dobbelt så mange timer som Egil Johansen brukte på o-teknikk da han ble best i 1976.

Februar 01, 2015
Skrevet av:

administrator

PIONER: Olav Lundanes har ligget i forkant og utfordret eksisterende krav til trening. Det har gitt ham tre VM-gull. Her fra det siste – sommerens mellomdistansegull i Italia. Foto: Jens O. Kløvrud

– Det kreves mer teknisk trening, men det avgjørende vil alltid være kvaliteten på økten, sier Frode Øverøyen Balchen.

Sørlendingen har tatt for seg samtlige norske verdensmestere fra Egil Johansen til Olav Lundanes, og funnene er entydige: Det er nesten en lineær utvikling i antall timer o-teknikk våre ni siste verdensmestere har trent. – Økt teknisk trening i grunntreningsperioden er hovedårsaken til utviklingen. Mestrene på 1970, 80- og til dels 90-tallet trente mest fysisk i denne perioden, mens dagens beste utøvere bruker mye tid på å utvikle seg teknisk også, forteller Frode Balchen.

PIONER: Egil Johansen trente mer o-teknikk enn de fleste på 70-tallet, men verdensmesteren fra 1976 og -78 trente bare halvparten av det Lundanes trener o-teknikk.

250 TIMER Balchen har gått gjennom treningsdagbøkene til samtlige norske verdensmestere og studert treningen det året de ble verdensmester for første gang. Han har fokusert på det kvantitative i treningen, og ikke hatt like stor mulighet til å gå inn i hvordan den tekniske treningen er gjennomført. – Dette er en kvantitativ studie og sier ikke noe om kvaliteten på øktene eller typen økter som er trent. Jeg har sett på fordelingen mellom hardøkter og rolige økter, og på hvordan konkurransebildet har endret seg. Men jeg har ikke gått i detalj på kvaliteten av øktene, sier Balchen. –Når det gjelder hardøkter og konkurranser, har andelen ligget ganske konstant på 50 % gjennom hele perioden. – Det er heller ingen systematisk utvikling i antall konkurranser som ble løpt det året de ble verdensmestere, men de siste årene har antall viktige konkurranser økt signifikant, kommenterer Balchen.

 

LITEN ENDRING I FYSISK

I dag kan våre beste utøvere løpe mellom 20 og 25 viktige konkurranser i året, tidligere var dette antallet nærmere 10. Balchen, som har samarbeidet med Espen Tønnesen og Hanne Staff på Olympiatoppen om studien, har kort også sett på den fysiske treningen. – Dette har ikke vært hovedprioritet, men mer som en nyttig tilleggsinfo. Det er ingen tilsvarende mønster i utviklingen av den fysiske treningen. Våre verdensmestere har trent mellom 550 og 750 timer i det aktuelle året, og deres maksimale oksygenopptak (VO2 max) ligger mellom 70 og 75 for damer og 78-85 for herrer.

 

2 HOVEDÅRSAKER

Balchen tror det i hovedsak er fire hovedargument for hvorfor utviklingen har gått som studien viser: 1. Rammebetingelsene har krevd mer o-teknisk trening. – Kartene blir stadig mer nøyaktige, vi har fått flere øvelser med høyt teknisk fokus og løypenes karakter går i retning av mer intensiv orientering på alle distanser. 2. Utøvernes trenings hverdag har gitt rom for mer teknikktrening. – I dag er de aller beste orienteringsløperne profesjonelle utøvere, med flere ressurser tilgjengelig enn tidligere. De har tilgang til alle kart i Norge digitalt, billige reiser gir dem kort vei til kontinental trening, og mange klubber i Europa tilbyr treningsmuligheter for den som ønsker det året rundt.

3. Endring i treningskultur – flere nasjoner dominerer idretten.

– En idrett med flere nasjoner i toppen får nye impulser, det gjelder også for o-idretten. Europeiske utøvere, som har vært med å dominere de siste årene, har ofte andre kvaliteter enn de skandinaviske løperne, kommer ofte fra områder uten snø, og har derfor færre naturgitte begrensninger enn det vi møter i Skandinavia hva gjelder o-teknisk trening. Deres dominans de siste årene har vært med på å påvirke den norske kulturen, til å gå i retning av o-teknisk trening hele året.

4. De beste utøverne har drevet idrettens utvikling framover. – For meg virker det som at de aller beste utøverne er med på å drive idretten og dens arbeidskrav videre til nye nivå uten at noe rundt dem endrer seg. Det er vanskelig å bevise en slik antakelse, men om en ser på mine funn i denne studien kan vi se noen tendenser, sier Balchen og forklarer nærmere.

– Vi har to utøvere som skiller seg noe ut fra den lineære utviklingen i mengde o-teknisk trening. Jørgen Rostrup i 2000/01-sesongen og Olav Lundanes i 2009/10- sesongen ligger begge over trendlinjen for utviklingen. Det er lite som tyder på at rammebetingelsene har endret seg tilsvarende økningen vi ser i den tekniske treningen. Likevel satte utøverne nye standarder for hvor mye o-teknisk trening de mente var nødvendig for å nå sitt potensial. De ble begge verdensmestere i ung alder, og har begge blitt karakterisert som pionerer innen o-sporten.

–De har vært råere enn de andre og gått egne veier, særlig hva gjelder mengde o-teknikk, framhever Frode Balchen

 

FRAMTIDENS RAMMEBETINGELSER

Siste del av oppgaven til sørlendingen dreier seg om hvordan han tror o-idretten og dens arbeidskrav vil endre seg fremover.

– Det er meget krevende å skulle mene mye om fremtiden, men jeg tror og håper at utviklingen vil fortsette som det vi har sett. Det er jo utvikling som gjør idrett spennende, sier Balchen.

Han har sett på fire ulike tema som kan påvirke kravene i idretten:

– Framover tror jeg konkurranseprogrammet og hvordan konkurransene utformes vil være svært sentralt for hvilke arbeidskrav som vil være gjeldende. Tendensene går i retning kortere distanser, og mer fokus på dueller. Det er overveiende sannsynlig at idretten framover vil få et større press fra media på å skape et attraktivt produkt, dersom den ønsker å bli mer synlig. Signalene fra det internasjonale og nasjonale forbundet er at synlighet er viktig, og jeg tror derfor vi må forvente en dreining i retning mer sprint og mer fellesstart og jaktstart, som alle er «medievennlige » øvelser. Sannsynligvis vil dagens langdistanse og mellomdistanse også bestå, men det kan kanskje forventes færre løp av denne typen. Slike øvelser trenger ikke ha et mindre innslag av teknikk, men det må sannsynligvis trenes på en noe annerledes måte for å mestre endringen.

 

ØKT SPESIALISERING

– En ytterligere utvikling av o-idretten, med mer sprint og duellkonkurranser, kan bety større grad av spesialisering enn vi har sett i dag. I langrenn har vi sett tendensen etter at sprint ble en egen øvelse og fikk utvikle seg i

noen år. De siste årene har også «langløpene» fått sine egne spesialister. I orientering er det særlig sprinten som skiller seg ut, men om duelløvelsene blir enklere teknisk og får et større innslag at fysisk fokus, er en spesialisering også her en naturlig utvikling. Bredden i idretten og særegenhetene i de ulike øvelsene er per i dag likevel ikke større enn at de beste i skogen også dominerer sprint.

 

UTVIKLING AV TEKNOLOGIEN

– En x-faktor i utviklingen av idretten framover er hvordan teknologien vil påvirke den. Så langt har utviklingen vært til det positive for o-sporten. Nye muligheter både for forberedelse og analyser av konkurranser og treninger har gitt nye dimensjoner i treningsarbeidet.

Spørsmålet er om utviklingen om noen år gjør at bruk av kart og kompass forsvinner helt. GPSen har for lengst tatt over for kart i det daglige, og om noen år ser vi kanskje en o- idrett der det kun er bruk av GPS som gjelder. Det vil i så fall sette helt andre krav til de som ønsker å dominere idretten framover fortsetter Balchen, som innrømmer at han ikke håper spådommen blir en realitet.

– Til det er jeg alt for glad i dagens o-idrett og dens krav. Framtidas utøvere driver idretten videre gjennom ny og mer effektiv trening.

– Dersom dagens øvelser får bestå, vil det kreve like mye, eller mer teknisk trening for å nå toppen i fremtiden. Den tekniske treningen for de som satser på skogsorientering, tror jeg vil fortsette å utvikle seg videre fra dagens nivå. Det konkrete timetallet de beste trener vil variere noe, men at den tekniske treningen må utgjøre mellom 30 – 40 % av den fysiske treningen mener jeg bestemt. Andelen vil avhenge av hvor i karrieren utøverne befinner seg.

– Mengden i seg selv trenger ikke nødvendigvis utvikle seg betydelig, men kvaliteten og metodene vil de beste utøverne hele tiden pushe. De vil utforske og utfordre hele tiden, og på denne måten ta nye steg i utviklingen mot det perfekte o-løp.

 

TØRR Å UTFORDRE

Avslutningsvis våger Balchen seg på en formaning til det norske o-miljøet:

– Orienteringsidretten er i stadig utvikling. Det som er godt nok i dag, vil ikke være tilstrekkelig i framtida. Ikke fordi dagens utøvere ikke er gode nok, men fordi idretten og dens arbeidskrav til stadighet endres.

– For å møte framtidas krav, må vi som trenere våge å stille spørsmål ved våre etablerte sannheter om trening. Utfordre våre kjepphester og forsøke å se etter element i treningen som kan gjøre utøverne i bedre stand til å møte de kravene vi forventer vil komme, sier han.

Dersom noen ønsker å fordype seg ytterligere i studien, oppfordres de til å kontakte Balchen direkte.

 

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy