Historietimen: Husker du stiftklemmen?

POSTVAKTER, KLIPPETANG, STIFTKLEMME – hva har vi vel ikke vært igjennom når det gjelder kvitteringssystem i o-idretten.

For en som opplevde tiden da o-løperen selv måtte tegne inn neste post på kartet og at det satt et levende menneske, eller to, der og noterte startnummeret da du passerte, bør etter min mening nåtidens elektroniske brikke være en endelig løsning på vanlige løp. Det får holde at sprintløp holder seg med tøtsjfri, det blir bare et tullete og unødvendig påfunn dersom systemet tvinges igjennom i f. eks O-Festivalen neste år.

Tilbake til stiftklemmen. Grei nok så lenge den varte, og bedre enn den utskjelte klippetangen. Men noen hver husker vel kampen om stiftklemmen i fellesstarter og andre løp når fem-seks løpere kom samtidig til kontrollen og sloss om å være først til klemmen. Noen ganger var det likevel allright.

Som på SOLO i slutten av juni i 1980. «Det bør være nok stiftklemmer på sisteposten» lyder bildeteksten til Torgeir Strandhagens forsidebilde i NOF-posten nr 4/80, og det er det jo i dette tilfellet ser vi. Jeg var med og arrangerte den gangen for 37 år siden, fælt hvor tiden fl yr. Kolbotn tok seg av SOLO dette året og var maks uheldig med været. Det regnet tre dager i strekk, og hadde det vært i dag ville vel noen kalt det monsterregn. Men den betegnelsen hadde ikke slått rot i det norske språket ennå. Riktig utrivelig var det, men det var bare noen hundre som lot seg skremme og holdt seg hjemme. I 1980 stod vi på terskelen til det som skulle bli gullalderen i norsk orientering. På Sofi emyr noterte Kolbotn over 5000 påmeldte, og de kom fra syd til langt nord i landet. SOLO var stas på den tiden, og Østlandets Blad spanderte 4-5 sider i forhåndsstoff på denne idrettsbegivenheten som visstnok var den største til da i Follobygdene. Dessuten sa Oppegårds ordfører ja takk til komme på løp og kaste glans (som det heter) fra sin plass på VIP-tribunen. Jan Pettersen holdt ut han, men han ble nok like våt og kald som alle oss andre.

En kjapp sveip innom det sportslige til slutt: I lørdagens individuelle løp, offi sielt kalt «Sprinten» som ikke må sammenlignes med dagens sprintløp, ble det Sturla i alle kanaler blant herrene, med Harald Thon helt øverst. Egil Johansen løp 6 minutter fortere, men den gode Egil glemte å sjekke koden på 1.post, og da gikk det som det gikk. Damenes løp ble vunnet av junioren Brit Volden som da stod på terskelen av en stor o-karriere. Tore Sagvolden tok hjem en overlegen seier for Oppsal på stafetten, mens avgjørelsen blant damene ble avgjort i et gjørmehull i snitzlingen rett før mål. Aleidis Løken så ut til å klare brasene, men misset i «veivalget» i gjørmen. Gabrielle Welle- Strand gjorde som Bøygen, løp utenom og vant med det for BUL.