3831 Views

Mesteren Olav Lundanes legger satsingen på hylla: – Følte jeg ikke hadde flere blanke ark å bruke!

En av norsk orienterings største karrierer er over. Olav Lundanes (34) - sunnmøringen med 14 VM- og EM-gull, gir seg. Han innrømmer at det er tungt.

Mars 16, 2022
Skrevet av:

Jens O. Kløvrud

– Jeg bestemte meg allerede før jul, men syntes det var vanskelig å fortelle det. Det var godt å få det gjort, sier Olav Lundanes.

2010: Trondheim

Han innrømmer at den siste tida har vært temmelig tung. Nå føler han at det går bedre.

– Jeg har begynt å jobbe som vaktmesterassistent hos en riking i Halden og driver med alt mulig. Det har vært fint å være ute og føle at en utretter noe. Så begynner jeg å studere etter hvert. Trolig bli det nok et ingeniørfag, det må vel avklares i løpet av april.

Det tar tid å ramse opp alle Halden-løperens mesterskapstitler.

2011: Frankrike

Før han nådde senioralder hadde han rasket med seg ni medaljer som junior – fire av dem gull. Etter at han slo igjennom som senior med langdistanse-gull under VM i Trondheim 2010, har det ikke stoppet. Før i fjor da skade under VM-oppkjøringen mot Tsjekkia gjorde det umulig å kjempe om medaljer.

Mest fokus på skuffelsene

– Klarer du å fokusere på de mange prestasjonene du har gjort?

– Nei, det er ikke rundt dette tankene kverner i øyeblikket. Det har vært mest fokus på skuffelsene. Slik er det også når jeg drar ut på en løpetur. Da blir det fort en gjennomgang av mine feil – på treningsfeilene og alt en skulle gjort annerledes. Nå følte jeg at jeg ikke hadde flere blank ark å bruke til å rette opp alle feil. Da var det over.

2012: Sveits

Avgjørelsen, innrømmelsen av at det var slutt, har unektelig gitt mentale utfordringer. Utfordringer det ikke er enkelt å takle på egenhånd.

– Jeg får hjelp og har snakket med en psykolog gjennom Olympiatoppen som jeg har hatt kontakt med de siste årene. Men det er ikke bare bare å snu tankene.

Han mener det er viktig at han snakker om hvor vanskelig det er.

– Vi har kommet dit at litt mentale utfordringer er noe en bør en snakke om og ikke er mer tabu enn en strekkskade. Idretten har liksom ofte blitt instragram-solskinnhistorier de siste årene. Det er ikke alltid slik det er, sier han.

God støtte hjemme

2014: Italia

Det har vært godt å ha familien rundt seg etter at avgjørelsen ble kringkastet på NRK.

– Jeg har fått god støtte hjemme – absolutt, men det er ikke lett for Ida heller. Det er ikke lett for henne å forstå – hun er ingen psykolog, sier Olav om kona og legger til:

– Jeg skjønner jo at mye av det jeg tenker ikke er helt logisk…

Olav Lundanes har alltid vært streng med seg selv. I mange år var det en fordel, men på et tidspunkt – for fire-fem år siden – bikket det over å ble ikke lenger godt for ham selv. Det er slik han selv beskriver det.

– På en måte er det hodet som ikke greier mer. Det handler på et vis litt om at du går rundt hele døgnet og tenker på om du blir syk eller skadet. At du ikke klarer å koble av – ikke greier nedturene. At de blir personlige. Det ble tungt til slutt.

2015: Skottland

– Kunne vært slutt før

At triumfene har vært mange og imponerende er lett å fastslå. Like lett er det å konstatere at det ofte har vært humpete på veien mot målene.

– VM oppkjøringene har kostet enorme ressurser og krefter. Det har til tider gått litt over stokk og stein for å nå VM-formen. Disse oppkjøringene kunne gjort at det kunne vært slutt før også…sier han og ramser opp vanskelige år.

– 2014 – 2015 – 2016 og 2017 var litt samme greia som 2021. Jeg fikk gode resultater, men de siste tre månedene var tøffe og krevende.

2016: Sverige

Selvsagt er han veldig fornøyd med at han fikk det beste ut av situasjonen disse årene, men i dag irriterer det ham fortsatt at han satte seg i de situasjonene.

 

– Jeg har utvilsomt tøyd strikken. Om jeg ser tilbake, er jeg mer interessert i hva jeg hadde levert om jeg hadde trent mindre – enn mer, sier han.

– Mange ting jeg er fornøyd med

– Du tok ditt første VM-gull som senior i 2010. Hva er du mest stolt av?

– Det er mange ting jeg er fornøyd med. Å vinne både junior-VM, EM og VM i Sveits er artig å ha på en måte. De fire gullene på rappen på VM-langdistansen er gøy og noe ingen andre som har. Det er kanskje de to tingene som sitter sterkest, sier Olav, men legger til:

2017: Estland

– Det er også veldig gøy å løpe bra på NM. Mange av de beste o-opplevelsene kommer fra NM. Det har blitt servert mange fine o-løyper og mye fint NM-terreng. Jeg er litt stolt over at jeg har klart å motivere meg så sterkt mot NM seint på sesongen og etter mesterskapene.

 

 

Klarer du å plukke ut ditt beste løp?

 

– Det er vanskelig. Jeg har slitt litt med å sammenlikne årene 2012 og 2018 – kanskje de årene jeg har vært på mitt beste. VM involverer så mye nerver. Jeg tror kanskje jeg har løpt fortere andre dager, men både VM i Sveits 2012, Strømstad 2016 og kanskje Estland 2018 er de jeg er mest stolt over. I Estland kostet det så vanvittig masse. Jeg gikk litt i veggen mot slutten, men hadde tynet meg selv fysisk og mentalt, sier Olav, men har slett ikke glemt mesterskapene her hjemme.

2018: Latvia

– Kanskje er NM i Vergårshei 2018 mitt beste løp, eller kanskje også første dagen på O-ringen 2018.

Det største øyeblikket

– Du vant ditt første senior-NM i Holtålen i 2009. Var det da du forsto at du kunne kjempe også i verdenstoppen og i VM på hjemmebane året etter?

– Jeg husker veldig godt det løpet. Jeg tror det var bra løping, men det var et litt annet nivå enn de har vært de siste årene. Det var en bekreftelse – absolutt, men jeg hadde selvsagt respekt for Thierry Gueorgiou og Daniel Hubmann. Det var vanskelig å si hvor mye bedre de skulle bli til året etter, sier Olav og fortsetter:

2019: Østfold

– Gullet i Trondheim vil være det største øyeblikket. Du kan aldri sammenlikne noe med den første gangen. Jeg husker jeg hadde en knallhard junioråpning og at det ikke var like bra etter hvert, men det er likevel et av de bedre løpene jeg har gjort.

En gang i framtida flytter nok o-familien med Olav, Ida og Jakob (4 år i november) «hjemover» mot Eikenoset ved Ålesund, men når det blir, må passe med jobb og studier.

– Håper vi blir en o-familie

– Får vi se deg videre med en rolle i o-idretten?

– Jeg håper virkelig at orientering blir en viktig del av livet mitt. At det bare blir en timeout. Om den er to uker eller varer til neste år får vi bare se, men jeg håper vi blir en o-familie i framtida.

– Om du får spørsmål om å delta i «Mesternes Mester» – hva vil du si?

– Akkurat nå vil jeg si nei, men vi får se om og når det eventuelt kommer, sier Olav Lundanes.

I o-idretten kan Olav Lundanes uansett allerede kalles «Mesternes mester».

2021: Tsjekkia

 

 

 

 

 

 

SLUTT: Planen og håpet var å kjempe om VM-medaljer sist høst. Etter nok en humpete VM-oppkjøring ble det umulig. Nå gir han seg.  Foto: Jens O. Kløvrud

Olavs meritter:

VM: Åtte individuelle gull, to stafett-gull. Ett individuelt sølv, tre bronse. Tre  stafettsølv

EM: Tre individuelle gull, ett sølv, en bronse. Ett stafettgull, en stafettbronse.

Verdenscup: 15 seiere, 33 pallplasseringer.

NM: 25 gull, sju sølv, tre bronse

Tre kongepokaler (lang)

Junior-VM: Fire gull, tre sølv,  to bronse.

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy