Avmystifisere o-sporten

1. mars ble 55-åringen fra Oslo og Lillomarka ansatt som ny assisterende generalsekretær i NOF. Og selv om han er oppvokst med orientering som lillebror til Eli Blomseth Helgesen og Kjell Blomseth, har attpåklatten en ballast litt ulik andre NOF-tilsatte.

– Jeg hadde en militærpappa og flyttet litt rundt omkring før vi kom til Oslo i 1978. Da hadde vi bodd både på Sætermoen i Bardu og på Haslemoen. Familien begynte med orientering da vi bodde i Bardu, men jeg deltok ikke i o-løp før vi flyttet til Oslo, forteller Stein Blomseth.

Lang pause

I et drøyt tiår var han aktiv i Grei, Grorud og seinere Lillomarka fram til 1989.

– Da tok jeg ei pause – ei lang pause – fram til 2011, forteller han.

I stedet flyttet han til Bø i Telemark der han ble involvert i konsertvirksomhet som frivillig. Det fortsatte han med også da han flyttet tilbake til Oslo i 1989.

– Jeg begynte å jobbe på en bar og fikk ansvar for konsertene der. Med det utgangspunktet var jeg med og startet Øya Festivalen i 1999, der jeg også jobbet som daglig leder fram til 2014.

Da hadde han allerede børstet støvet av knottskoa, funnet fram igjen kompasset og bevegd seg til skogs igjen.

Litt nerdete

– Jeg hadde fortsatt opprettholdt relasjonen til et godt nettverk i o-sporten, og da dette med GPS og tracing kom, ble det med ett veldig morsomt å følge med. O-sporten ble på en måte mye mer spennende, og jeg tror mange ikke-orienterere også ble fenget og fascinert av akkurat det.

På siste forbundsting ble han valgt som vararepresentant til styret i NOF, et tillitsverv han hadde inntil han startet i jobben som assisterende generalsekretær. Nå er han innstilt på å bruke all sin erfaring til å utvikle o-sporten videre.

– Jeg har jo jobbet litt med kommersiell virksomhet, og håper det kan komme godt med. I tillegg har jeg sett o-sporten utenfra en del år. Sett derfra kan den framstå som ei sekt; litt nerdete og innesluttet. Også tror jeg alle er misfornøyde med at vi er lite synlige, påpeker han.

Avmystifisere «mytene»

Akkurat det bildet håper han å gjøre noe med ved å avmystifi sere «mytene» om at orientering er vanskelig og en idrett for spesielt interesserte – og gjøre den mer synlig.

– Det er jo et veldig godt miljø i o-sporten, det merket jeg da jeg kom tilbake. Også må vi vise at orientering er en morsom og spennende aktivitet.

– Men hvordan skal vi få o-idretten til å vokse – få flere medlemmer?

– Da må vi få flere i aktivitet, få flere til å bruke kart. Som mosjonsaktiviteter har både tur-o og stolpejakt en innfallsvinkel som nettopp avmystifi serer synet på orientering. Det er en bra start.

– Og derfra til å skape aktive o-løpere?

– Jo flere som i utgangspunktet bruker kart, jo større er sannsynligheten for at noen blir med på løp. Vi kan skape møteplasser for både tur-o og o-løp, og utnytte mange, gode tilbud om lavterskelløp til å rekruttere enda flere. Også håper jeg selvfølgelig at vi snart kan komme i gang igjen med normal aktivitet og treff es på o-løp som før pandemien, avslutter Stein Blomseth.