LÆRTE AV FJORÅRET
– Magne Dæhli ble sendt ut med ei luke på 1.21 til mellomdistanse-kongen Thierry Gueorgiou etter at Olav Lundanes hadde skapt rommet de håpet på. – 80 sekunder til Gueorgiou – da føler du deg ikke trygg? – Jeg følte jeg hadde bedre kontroll i år enn i fjor og lærte av de feilene jeg gjorde da, sier Halden-løperen og forklarer: – I fjor var luka større og jeg var litt for defensiv i hodet i starten og etter at jeg passerte runding. Nå prøvde jeg å være tøffere og var ikke preget av situasjonen. Jeg lyktes bedre med det i år. – Men du fikk føle på nervene? – Selvsagt var jeg nervøs, men jeg følte at jeg hadde god kontroll. Noen småfeil ble det, men ikke noen store ting. Jeg stoppet og nølte noen plasser og et par trasevalg kunne nok vært bedre.
STØRRE PRESTASJON
30-åringen mener gullet i Estland er en enda større prestasjon enn den imponerende stafettbragden fra sist VM. – I fjor løp vi litt på hjemmebane i Sverige. I år vant vi i et terreng som andre behersket minst like bra som oss. Begge stafettene holdt veldig høyt nivå og var stort sett perfekt gjennomført. Med tre «sisteetappeløpere» på laget kunne lagoppstillingen hatt flere løsninger. Sammen med landslagsledelsen var løperne enig i at rekkefølgen skulle avgjøres etter mellomdistansen. Form og flyt skulle bestemme – og avgjørelsen skulle landslagsledelsen – Kenneth Buch og Birgitte Husebye – ta. – Stafetten utviklet seg slik vi håpet. Vi vet at muligheten til å få ei luke gjerne kommer, men ikke når. Det kan skje på første – andre eller kanskje tredje etappe. I fjor grep Carl muligTEKST: JENS O. KLØVRUD heten på første, i år Olav på andre. Begge årene har vi klart å følge opp etterpå.
SPENT PÅ TILBAKEMELDINGENE
I fjor visste ankermann Dæhli i god tid at han kom til å løpe ut med ei solid luke, i år så det lenge ut til at både Frankrike og Sverige skulle ut hakk i hæl. Så ble det i stedet 1.21 og Magne takket for det. – Du skal være fornøyd om du får ett minutt. Nå ble det nesten halvannet og jeg visste at jeg hadde litt luft bakover. Selv om mellomdistanseløpet i samme terreng dagen før ikke var bra nok, gjorde jeg mye bra som jeg tok med meg inn i stafettløpet. – Jeg følte jeg hadde kontroll, men var spent på tilbakemeldingene ved runding. Jeg følte jeg holdt god fart, men visste jo ikke helt. Landslagssjef Kenneth Buch var storfornøyd med tilbakemeldingene han kunne gi ved runding og ikke mindre fornøyd da gullet var i boks. – De har løpt helt perfekt o-teknisk hele veien for andre året på rad. Gutta har tatt stafettorientering til et helt nytt nivå, sa Buch.[/vc_column_text][/vc_column]
GOD JOBB: Eskil Kinneberg gjorde et sterkt VM og gjorde ikke overraskende også jobben på første etappe da han sendte olav Lundanes ut i tetgruppa. Gullet trioen til slutt kunne vise fram, var imponerende.
REPRISE: Magne Dæhli tok igjen vare på luka han hadde fått på siste etappe og fikk med seg de andre gullgutta, Eskil Kinneberg og Olav Lundanes inn på oppløpet. Norge hadde vist hvordan stafett skal løpes.
[/vc_row]
VETERANENE FEILET
Ingjerd Myhre ga veteranene en grei pasning med en bra førsteetappe. Så bommet Andersen og Hauksen Norge ut av medaljekampen.
VM-debutant Ingjerd Myhre har løpt en rekke gode kubbstafetter og gjorde jobben på åpningsetappen. En sving helt på slutten krevde noen sekunder, men da hun leverte kartet, var Norge fjerde lag og avstanden til Sverige ikke mer enn 2.07. Norge var med. Allerede på femteposten gjør imidlertid Marianne Andersen en stor miss. – Jeg gjør en parallellfeil etter at jeg tolket ei grop på kartet som en kolle på samme sted som dagen før – uten at jeg registrerte det. Dermed legger jeg ikke merke til at jeg løper i feil retning og bruker for lang tid før jeg tar meg inn, sier Marianne Andersen som innrømmer at det tok noen dager før hun kom over stafettbommen. – Det som irriterer mest er at jeg ikke klarte å ta umiddelbart grep for å begrense bommen og drar med meg følelsen også videre. – Jeg føler min bom blir litt avgjørende – at jeg gir Anne Margrethe et litt for vanskelig utgangspunkt i medaljekampen, sier Marianne Andersen. Ankerkvinne Anne Margrethe Hausken Nordberg hadde minimalt med trening i VM-liknende terreng og løp heller ikke mellomdistansen. Det fikk hun merke. – Jeg var advart om hvor tett og dårlig sikt det var og kom ikke mer enn 50 meter ut i skogen før jeg tenkte «oi det var så tett ja». Jeg brukte hele førsterunden på å skjønne terrenget og måtte justere meg et hakk ned selv der jeg hadde ei grei linje. Hun innrømmer glatt at bronsen var for langt der framme – da måtte hun ha holdt samme fart som VM-dronningen. Og Tove Alexandersson-nivå var hele det norske laget langt unna denne dagen. Det ble 6. plass ni minutter bak Sverige.
6. PLASS: Det norske damelaget fikk stå på podiet, men bare på sjetteplass.
