This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.

Tiomilas fødsel er vel dokumentert. 28. april 1945. 62 løpere sto på startstreken da den første utgaven av stafetten ble arrangert. Klokkeslettet var 19.00, og starten foregikk i Törnebylund i Vaksala, like øst for Uppsala. Målgang fant sted i Enebyberg morgenen etter. På generalstabens kart i målestokk 1:100.000 var det tegnet inn tre poster som løperne på første etappe skulle oppsøke før historiens første veksling i Tiomila.
«Är ni beredda, då pojkar, så kan ni köra», skal løpsleder Alvar Kjellström muntlig ha forkynt før det historiske startfeltet la av gårde.
VISJONÆR
Nettopp Alvar Kjellström har fått æren av å være opphavsmannen til Tiomila. Han var en framtredende orienteringsleder, eier og administrerende direktør i Silva-konsernet, og visjonær med en ide om å skape en stafett bestående av ti etapper over drøye ti mil. Idretten – i første rekke den delen som stimulerte til fysisk aktivitet – stod sterkt i samfunnet, og orienteringsidretten var på frammarsj i Sverige mens store deler av
Europa for øvrig var opptatt med krigføring. Orientering var imidlertid i stor grad en «høstens idrett», som fant sted etter at friidrett- og til dels fotballsesongen var over.
Det ønsket Alvar Kjelström å gjøre noe med. Han mente en storstafett på våren ville representere noe nytt, og gi o-idretten økt oppmerksomhet og god PR. Ideen om Tiomila ble solgt inn til klubbene i Stockholmområdet. De bifalt forslaget, og snart ble en omfattende logistikkjobb innledet for å få stafetter på beina. Sportsredaksjonene i Stockholms dagsaviser ble kontaktet, og Stockholm-tidningen gikk inn som medarrangør. Stockholm-Roslagen Järnveger stilte seg positive til ideen, og bidro både med ordinære tog og ekstratog for å transportere både funksjonærer og deltakere rundt i det aller første Tiomila-området. Resten er historie. Tiomila vokste seg stor og var på sitt mest populære hva gjaldt antall lag i o-idrettens gullalder på 1980-tallet. Siden har arrangementet beholdt sin posisjon og status ved å utvikle en egen damestafett, ungdomsstafett og veteranstafett – alt overføres live på nett og storskjerm på samlingsplass. Historien er full av sagnomsuste bomturer, vekslingstabber, hodelykter som har streiket midt i svarte natta og løpere som fullstendig utslitte har «krabbet» i mål etter å ta gått på tidenes sprekk. Bare for å nevne noe.
NORSK EPOKE
Siden ankermann Erik Sjölander løp Hellas inn til seier i den aller første utgaven av Tiomila for 70 år siden, dominerte svenske klubber stafetten inntil Bækkelaget som første, norske klubb vant herrestafetten i 1997. Det innledet en sterk, norsk epoke. Halden er per dags dato den mestvinnende Tiomila-klubben med ni seirer i herre- og to i damestafetten. Da Tiomila fylte 65 år, utga Föreningen Tiomilabudkavlen jubileumsboka «Långa nattens folk 1945-2010». Nå inviterer den samme foreningen til å komme med innspill når neste kapittel skal skrives, historien fra 2010 til 2015. Det blir sikkert ikke den siste bolken i o-idrettens kanskje største eventyr. Det er bare 30 år til hundreårsberetningen om Tiomila kan skrives.
Kilde: Foreningen Tiomila