This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
– For meg er ikke orientering bare en idrett. Det er en livsstil. Slik sett er jeg nok litt nerdete, innrømmer 70-åringen fra Hov i Land, som har innehatt alle tillitsverv i Rond OL samt en masse verv både på krets- og forbundsnivå. Roar Åsheim vokste opp i Sandefj ord og Store Bergan. På Helgerød skole kom han i kontakt med Leif O. Rebård.
MENTOR
– Leif var lærer på skolen og ble min mentor. Han introduserte meg for o-sporten, og det var fra han jeg fi kk de første utgavene av NOF-posten, forteller Roar Åsheim. Den aller første årgangen fra 1959 mangler riktignok i kjellerstua, og 70-åringen er litt nølende når vi spør om å få avlegge et besøk i ”det aller helligste”. – Det fi nnes sikkert noen som har den årgangen også, påpeker han. Kanskje det, men 57 års komplett o-historie er uansett ikke til å kimse av. For Roar Åsheim har fortsatt å spare på det som startet som NOF-posten og i dag heter Veivalg, også etter at han fl yttet til Søndre Land og begynte som lærer i 1974.
ET HØYDEPUNKT
– Interessen for o-sporten gjør at det er et høydepunkt hver gang det kommer et nytt nummer av Veivalg i postkassa. Også er det jo litt nostalgi, da, å sitte og bla i gamle utgaver. Så det hender du tar fram gamle utgaver og blar i disse? – Ja, da. De siste 10-12 årene har jeg lest gjennom samtlige årganger et minst par ganger. Det er morsomt å studere kartbilag fra EM på Løten i 1962, gamle resultatlister fra NM og innlegg som det kom svar på i neste nummer to måneder seinere. Slik var det før dataalderen. I dagens digitale verden tar det vel knapt to minutter før du ville fått svar, humrer Åsheim. Siden 1980-tallet har Roar Åsheim også abonnert på Skogsport. Men i bokhylla i kjellerstua ble det etter hvert så trangt at han så seg nødt til å frigjøre plass til litt andre ting.
MED TUNGT HJERTE
– Det var med litt tungt hjerte jeg måtte kvitte meg en del av de første årgangene av Skogsport, jeg innrømmer det. Det gikk til papirinnsamling. Men samlingen med den norske O-boka er i hvert fall komplett. I tillegg har jeg noen utgaver av den svenske. – Men hvis du sammenlikner det som en gang var NOF-posten med dagens Veivalg, hva er den største forskjellen? – Det er vel først og fremst formatet og billedbruken. Nå er det jo fargebilder, og ikke svart-hvitt. Både kvaliteten på trykken, innholdet generelt og antall sider er jo også mye bedre i dag, sier Roar Åsheim, som gleder seg til hvert nye nummer av ”bladet”. – Da gjelder det å porsjonere ut stoffet, slik at du ikke sluker alt på en gang men kan kose deg med innholdet ei stund. Det er det som er litt av kosen, innrømmer innehaveren av en komplett norsk o-historie fra de siste 57 årene.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]
