Det viktige kontorarbeidet

Britenes forberedelser skiller seg kanskje ikke stort fra det andre nasjoner gjorde før de reiste til Danmark. Uansett er det påtakelig å se hvor mye arbeid de aller beste legger ned både fysisk, mentalt og ikke minst ved å bruke Google Street View og egenutviklede kart basert på all tilgjengelig informasjon.

La oss ta det siste først, kartene. Ut fra kommunale kartverk, Google Street View og andre lovlige kilder har det britiske laget brukt mange timer på å sette sammen kart fra områdene VM ble arrangert i. Over Kolding fantes det et gammelt kart som fungerte som et meget godt grunnlag. I Fredericia og Vejle fantes det knapt nok gamle kart over byene. Her måtte det lages kart fra så godt som bunn av, og det er ingen tvil om at det var viktig at disse kartene holdt høy kvalitet, for det er et «must» at kartene holder mål – om målet er å hevde seg i VM.

I mine øyne som trener for løpere på VM-nivå, er du sjanseløs om du ikke har laget kart som holder god nok kvalitet. Da vil forberedelsene bli for dårlige, og du vet at andre har forberedt seg bedre. Det fungerer hverken mentalt eller taktisk/ teknisk om du er for dårlig forberedt, slik både nordmenn og flere andre nasjoner var i 2021.

Forebredelsen gull verdt

I 2021 hadde svenskene klart å lage et kart over alle tunellinngangene i festningen utenfor den tsjekkiske byen Terezin hvor VM sprinten ble arrangert. Her fantes det ingen Google Street View bilder, eller annet – det gjorde det krevende å forberede seg. De som var best forberedt vant, og det var svenskene.

Isac Von Krusenstierna har vært åpen om dette i ettertid, og forberedelsene gjort med Thierry Gueorgiou i spissen var en av de viktigste faktorene til at han tok gullet. Svenskene hadde i tillegg funnet en by i Frankrike bygget av samme arkitekt som VM-byen. Hit dro svenskene på siste pre-camp for sprinterne. Det norske laget hadde ingen tilsvarende pre-camp.

Gode norske forberedelser

Men det er liten tvil om at nordmennene hadde lært til 2022. Jeg vet at kartforberedelsene til VM i 2022 startet allerede høsten 2019. Det ble organisert møter hvor løperne lagde løyper til hverandre ut ifra gamle kart som ble gjennomgått i plenumsmøter cirka hver andre uke.

Med en så tidlig og god forberedelse var kartene til nordmennene antatt å være i alle fall like gjennomarbeidet som britene sine. For britene sine var utrolig bra, og de var også klare i god tid.

Det er viktig, for hastverk er lastverk, også i toppidretten.

Forberedelsene til VM starter ikke to uker før mesterskapet, da handler det om å terpe interessante detaljer fra siste bulletiner og lagledermøter, og konstruere de siste gode strekkene.

Det har lenge vært kjent hvor arenaene under VM skulle være. Koldinghus festning, torget i Fredericia og byparken i Vejle. Alle tre områdene med hver sin karakteristikk, men enkelte likheter. Alle byene har historisk sus. Vejle og Kolding med historie tilbake til 1200-tallet, noe som betyr trange smug og gater. Antatte retningsforandringer ligger et sted mellom hvert 7-10. sekund i Vejle og Kolding, men arenaene ligger et lite stykke unna de mest tekniske områdene.

For eksempel Koldinghus ligger noe isolert fra byen. Dette betyr en del transport, i og med det antas å være arenapassering i tillegg til start og mål her. Det betyr arenapassering cirka midtveis om man skal få til spennende orientering på begge sløyfene. Det var i hvert fall mine betraktninger i løypeforslagene jeg lagde.

Målte opp sentrale veivalg

Fredericia skiller seg i større grad ut. Kvadratur i bebyggelse, mindre smug og trange gater. Men arena ligger sentralt vent mot noen av de mest sentrale kvartalene i byen. Det antas at de siste veivalgene vil bli interessante, her må det brukes tid i siste forberedelser. I et felt med mye nerver kommer det ofte ned til hva som skjer på de siste postene. Jeg tror så spesifikke forberedelser som mulig er viktig her. Derfor valgte jeg i stor grad å måle opp sentrale mulige veivalg nærme målgang. Ikke fra post til post, men for eksempel rundt sentrale bygninger så man visste i stor grad hva som ville lønne seg når man nærmet seg målgang. Ergo minst mulig overlatt til tilfeldighetene, mest mulig forberedte utøvere.

Den individuelle sprinten i Vejle antok jeg at ville bli krevende. Fra samlingene i forkant var det liten tvil om at det ofte var de halvlange strekkene som skilte mest.

Det var krevende å se de beste veivalgene, samtidig som det var krevende å gjennomføre optimalt. Med en arena trukket ut fra gamlebyen var det opplagt å anta veivalg både på strekk inn og ut fra arena ville bli avgjørende. Å bruke sperringer her var et must for å skape interessante valg. Jeg tror det kom som en overraskelse på mange at starten ikke var på arena. Det gjorde det i alle fall på meg, men det handler om å ikke låse forberedelsene mot å bli skråsikker, men mer mot å bli familiær mot hva som venter.

Her er de beste aller best, de takler også det uventede best.

En del av treninga

Å sette seg inn i slike forberedelser må til skal du bli best. Det er faktisk en del av treninga. Du kan trene hvor mange timer du bare vil fysisk, men har du ikke gjort hjemmeleksa de, vil du bli avkledd på start. Som Ralph Street sa til meg etter målgang på den individuelle sprinten: «Jeg så at det var en åpning midtveis rett på til 2.post på løpskartet, likt som på kartet vi hadde laget. Så jeg løp bare det veivalget, for da visste jeg hvor jeg skulle».

Kasper Fosser var også ekstremt godt forberedt. Han har brukt 100-talls timer på Google Street View, løypeforslag, strekkanalyser og andre verktøy for å stå best mulig forberedt til start.

Det handler om å lage byen til sin hjemmebane, og det er det liten tvil om at Kasper klarte.

Han løp tross alt 4325meter orientering med 22 poster på 13 minutter og 56 sekunder. Dette med retningsforandringer, snu i post og akselerasjoner cirka hvert åttende sekund – i tillegg til navigering. Det gir en gjennomsnittshastighet på nesten 18,7 km/t. Skal du klare dette må du være forberedt, noe det var ganske enkelt å se hvem som var og ikke var ut fra start.

Skapte britisk trygghet

Like imponerende er måten Emil Wingstedt og resten av det britiske landslagsapparatet har klart å skape trygghet i laget. Mot alle odds, for etter verdenscupen i Borås så det stygt ut da flere ble slått ut av corona. Faktisk tre av fire på sprintstafettlaget i VM til britene ble syke etter verdenscupen i Borås. Men måten de har jobbet strukturert og målrettet mot VM i lang tid, skapte den tryggheten de trengte gjennom noen usikre uker før VM-starten.

For britene visste hva de gikk til, var ekstremt godt forberedt og man ser hva det gjør med selvtillit og trygghet. Byene på Jylland hadde blitt Wembley før start, og slik blir det medaljer av.

Det er bare å ta av seg hatten for en liten orienteringsnasjon som har så lite ressurser at til og med verdenscupløp må finansieres på egenhånd. Støtteapparatet teller færre personer enn antall medaljer og podiumplasseringer landet fikk med seg fra VM.

Så blir det spennende å se hva de klarer på sin virkelige hjemmebane om to år.

Eskil sande gullord

• Bachelorgrad ved Norges Idrettshøgskole, trener Coaching og idrettspsykologi 2012-2016.
• Treningskomiteen til Gjø-Vard fra 2008-2011.
• Aktivitetskoordinator Mjøs-O/ Innlands-O 2011-2012.
• Barnetrener Koll 2012 – 2014
• Ungdomstrener Heming 2013-2014 Juniortrener Fossum 2015
• Trener WANG Toppidrett Orientering 2015-2018
• Sportslig utviklingsansvarlig Norges Orienteringsforbund 2018-2019.
• Seniorlandslagstrener hovedansvar herrer NOF 2020-30.april 2021.
• Seniortrener Bækkelagets SK siden 2017